Norges samarbeid med EU reguleres hovedsaklig gjennom Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS). EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994 og utvider EUs indre marked til EØS-EFTA-statene Norge, Island og Liechtenstein.

Mye av samarbeidet og den politiske dialogen mellom EU og Norge foregår i EØS-institutsjonene; EØS-rådet, EØS-komiteen, Parlamentarikerkomiteen og den konsultative komité. Norge er en del av Schengen-avtalen, noe som gjør at norske statsborgere kan reise passfritt i Schengen-området. Norge har også tilsluttet seg Dublin-regelverket for behandling av asylsaker.

EU og Norge er i stor grad enige om sentrale utenrikspolitiske spørsmål. Både EU og Norge støtter opp om det multilaterale systemet, og Norge slutter seg ofte til erklæringer og restriktive tiltak som vedtas gjennom EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (CFSP). EU og Norge har regelmessig dialog om viktige utenrikspolitiske spørsmål. 

Norge er medlem av Arktisk råd, og støtter EUs ønske om å  oppnå formell observatørstatus i rådet. EU og Norge arbeider også tett sammen gjennom den nordlige dimensjon og Barentssamarbeidet.  

EØS-avtalen danner hovedgrunnlaget for det økonomiske forholdet mellom EU og Norge. EØS-avtalen sørger for innlemmelse av all EU-lovgivning relatert til det indre marked. Dette omfatter blant annet de fire friheter; fri bevegelse av varer, tjenester, personer og kapital, så vel som konkurranse- og statstøtteregelverk. Herunder dekkes også andre områder som forbrukerrettigheter, selskapsrett, energi, miljø, statistikk og sosialpolitikk. EØS-avtalen gir like rettigheter i det indre marked for borgere og næringsaktører i EØS. Videre gir EØS-avtalen muligheter for samarbeid innenfor flere politikkområder som forskning og teknologisk utvikling, utdanning, opplæring og ungdomsmobilitet, sysselsetting, turisme, kultur, folkehelse, sivil beredskap, entreprenørskap og næringsliv. Som alle medlemmer av det indre marked bidrar Norge økonomisk til sosial og økonomisk utjevning i Europa.

EØS-avtalen omfatter ikke følgende områder: EUs felles jordbruks- og fiskeripolitikk, tollunionen, den felles handelspolitikken, den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken, direkte eller indirekte beskatning, eller den økonomiske og monetære union. Avtalen omfatter heller ikke justis- og innenrikspolitikk, men alle de tre EØS-EFTA-landene er med i Schengen-området.

EØS er Norges største eksport- og importmarked. Norge er EUs 8. største importpartner for handel i varer. EU er Norges viktigste import- og eksportpartner, og utgjør omtrent 75% av all norsk handel.

EUs handel med Norge - varer:

• EUs eksport til Norge i 2019: 40,5 milliarder euro.
• EUs import fra Norge i 2019: 43,2 milliarder euro.

EUs handel med Norge – tjenester:

• EUs eksport til Norge i 2019: 17 milliarder euro.
• EUs import fra Norge i 2019: 13,3 milliarder euro.

Ettersom EUs felles jordbrukspolitikk og EUs felles fiskeripolitikk ikke er del av EØS-avtalen, gjelder ikke fri bevegelse av varer for alle produkter. Likevel gir artikkel 19 i EØS-avtalen et juridisk grunnlag for at partene kan komme til enighet om regler for en progressiv liberalisering av handelen i landbruksvarer. Den seneste bilaterale handelsavtalen mellom EU og Norge som ble framforhandlet med basis i artikkel 19 trådte i kraft i oktober 2018. Norge er EUs største handelspartner for fisk, og Norge eksporterte sjømat til en verdi av 6,9 milliarder euro til EU i 2020.

CSDP (Common Security and Defence Policy) er EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk. Norge har lenge vært en samarbeidspartner for EU i flere CSDP-operasjoner og oppdrag, hvor Norge deltar og bidrar regelmessig.

Norge har en rammeavtale for deltagelse i militære og sivile krisehåndteringsoperasjoner og en avtale om utveksling av gradert informasjon med EU, samt en samarbeidsavtale med EUs forsvarsbyrå, EDA. Norge bidrar også med utstyr og personell til den europeiske grense- og kystvakt.

Konsultasjoner om CSDP foretas jevnlig på høyt nivå mellom EU og Norge. I 2019 vedtok EU og Norge å opprette en

strukturert dialog om forsvars- og sikkerhetspolitikk, og å holde et årlig sikkerhets- og forsvarssymposium i Oslo.

Som et av de første landene utenfor EU har Norge blitt invitert til å delta i EUs permanente strukturerte forsvarssamarbeid, PESCO. Norge skal ta del i prosjektet Military Mobility, en strategisk plattform som skal sikre raskere og mer effektiv bevegelse av militært personell og utstyr i og utenfor EU – i luften, på havet og på bakken. Dette er viktig for vår felles sikkerhet, beredskap og motstandsdyktighet, så vel som for EUs CSDP-oppdrag og operasjoner.

EU og Norge har samme visjon for bærekraftig utvikling, hvor begge ønsker å fremme grønn økonomi og sikre en grønnere gjenoppbygging i kjølvannet av koronapandemien.

Gjennom EØS-avtalen gjelder relevant europeisk klima- og miljølovgivning også i Norge. Norge (og Island) har deltatt i EUs system for klimakvoter (ETS) siden 2008. I 2019 vedtok EU, Island og Norge å utvide sitt samarbeid for å redusere klimagassutslipp med minst 40% innen 2030 (sammenlignet med 1990-nivåer). EUs klimalovgivning for å redusere utslipp fra sektorer utenfor ETS, dvs. landbruk, transport, avfallshåndtering og bygninger (innsatsfordelings-forordningen for 2021-2030), og for å forsterke fordelene ved karbonopptak fra skog og annen arealbruk (LULUCF-forordningen for 2021-2030) har blitt innlemmet i EØS-avtalen.

Norge deltar i flere EU-programmer. De største av disse er forskning-, innovasjon- og mobilitetsprogrammer, som Horisont Europa og Erasmus+. I disse programmene deltar Norge på lik linje med EU-land. Tilknytning til EUs programmer for forskning og innovasjon skjer gjennom et tillegg til protokoll 31 i EØS-avtalen. Norske aktører har prestert godt i EU-programmene.

Gjennom EØS-avtalen deltar Norge også i EUs indre marked for telekommunikasjon og posttjenester. Diverse initiativer på EUs digitale agenda med EØS-relevans gjelder for Norge. Norge tar også del i EUs organer for IKT, som EUs cybersikkerhetsbyrå (ENISA) og Sammenslutningen av europeiske reguleringsmyndigheter for elektronisk kommunikasjon (BEREC).

Norge tar del i flere aktiviteter knyttet til kultur og offentlig diplomati i samarbeid med EU. Norge deltar i Kreativt Europa, EUs program for støtte til kulturell og kreativ sektor. Norge støtter også opp om europeiske kulturaktiviteter gjennom EØS-midlene.

Delegasjonen gratulerer Bodø, som har blitt utpekt til europeisk kulturhovedstad 2024!

Under koronapandemien har EU og Norge samarbeidet tett. Samarbeidet har eksempelvis inkludert innkjøp av vaksiner, utsendelse av helsepersonell til andre land gjennom bl.a. COVAX (COVAX er vaksinedelen i det globale samarbeidet Access to COVID-19 tools (ACT) Accelerator), samt hjemtransport av borgere strandet i utlandet.