Denne kronikken var først publisert i Altinget.

EUs 27 medlemslands ambassadører til Norge og EUs ambassadør til Norge

I dag, den 24. februar, markerer vi ett år siden begynnelsen av Russlands uprovoserte og uberettigede angrepskrig mot Ukraina. Russlands invasjon av Ukraina er et klart brudd på folkeretten, og Russlands forpliktelser og ansvar som fast medlem av FNs sikkerhetsråd.

Krigen har ført til enorme lidelser for det ukrainske folk, og har etterlatt seg et spor av blod og ødeleggelser over hele landet. Massakrene i Butsja og andre ukrainske byer vil alltid bli husket som krigens sanne ansikt. Forbrytelsene og grusomhetene som er begått i Ukraina kan ikke gå ustraffet. De ansvarlige for krigsforbrytelsene og deres medskyldige vil bli holdt til ansvar i samsvar med internasjonal lov.

Samlet støtte fra EU og medlemslandene

Europas respons på Russlands ulovlige invasjon av Ukraina har vært samlet, sterk og omfattende. Ukraina kjemper ikke bare for sin uavhengighet og territoriale integritet, men også for demokrati og våre felles verdier. EU og dets medlemsland er klare til å støtte Ukrainas initiativ for en rettferdig fred basert på respekt for Ukrainas suverenitet og territoriale integritet.

Den samlede støtten fra EU og dets medlemsland er så langt på om lag 729 milliarder kroner (67 milliarder euro). I tillegg har vi vedtatt ni, snart ti, sanksjonspakker mot Russland. Siden begynnelsen av Russlands angrepskrig har EU, dets medlemsland og EUs finansielle institusjoner støttet Ukrainas økonomiske, sosiale og finansielle motstandskraft. Vi er forpliktet til å fortsette denne støtten så lenge det er nødvendig.

Ukraina er nå blitt et kandidatland for EU-medlemskap.

Norge og EU står sammen

Norge har helt siden begynnelsen stått skulder ved skulder med EU og dets medlemsland i fordømmelsen av Putins aggresjon mot Ukraina, støtten til Ukraina og håndteringen av krigens konsekvenser. Våpendonasjonene fra EU, EUs medlemsland og Norge har vært, og er fortsatt, avgjørende for Ukrainas forsvarsevne. Norge og EU har finansiert kjøp og levering av våpen og annet utstyr til Ukraina. Det er første gang EU har bidratt med dette til et land i krig, og for Norge innebar det en endring av en praksis som hadde vært gjeldende siden 1959.

Norge har sluttet opp om EUs sanksjoner, og vedtok nylig den niende sanksjonspakken, for å øke presset på Russland og russiske myndigheter. Dette ønsker vi velkommen. Norge har også bidratt med viktig finansiell og humanitær støtte til Ukraina, samt tatt imot ukrainske flyktninger.

EU setter stor pris på Norges standhaftige politiske støtte til Ukraina. EU og Norge har samarbeidet tett om responsen på Russlands invasjon av Ukraina i multilaterale forum, spesielt i FN hvor Norge hadde en fremtredende rolle som medlem i FNs sikkerhetsråd i 2021-2022.

Ytterligere felles innsats inkluderer trening og utrustning av de ukrainske styrkene. I tillegg til instruktører, besluttet Norge å støtte EU Military Assistance Mission til Ukraina med et bidrag på om lag 150 millioner kroner.

Vi kan regne med Norge som en sentral partner i arbeidet med gjenoppbyggingen av Ukraina når krigen er over. Dette arbeidet vil kreve en omfattende tilnærming og mobilisering av felles ressurser fra både ukrainske myndigheter og internasjonale partnere. Vi applauderer regjeringens nylige kunngjøring av Nansen-programmet, en femårig støttepakke til Ukraina på 75 milliarder kroner.

Geopolitiske sjokkbølger

Krigen har ført til geopolitiske sjokkbølger både i og utenfor Europa. Den har forårsaket en alvorlig energikrise i Europa og ført til en global matkrise.

Med Norges hjelp ga vi ikke etter for Putins utpressing, og vi klarte å fylle gapet for naturgass i Europa. Det vil være avgjørende at Norge fortsetter levering av naturgass til Europa, på maksimal kapasitet, for å kunne møte Europas energibehov i nærmeste fremtid.

På veien mot å redusere vår avhengighet av russiske fossile brensler, jobber EU og Norge tett for å akselerere energiomstillingen og å øke produksjonen av fornybar energi. Det grønne skiftet er ikke bare viktig for å bekjempe klimaendringer, det er også et spørsmål om geopolitikk og sikkerhet.

EU og Norge deler oppfatningen av hvilke utfordringer vi står overfor med tanke på å håndtere de globale konsekvensene av Russlands krig mot Ukraina. Fokuset bør være på de mest sårbare landene som påvirkes av eskalerende prissjokk i de globale markedene for mat, energi og gjødsel – de samme landene som allerede har utfordringer med håndteringen av klimaendringer og COVID-19-pandemien.

Krigen har vist vi kan stå sammen i krisetid

Responsen på Russlands angrepskrig mot Ukraina har vist at vi, EU og EUs nærmeste likesinnede partnere, kan stå sammen i krig- og krisetid. Vi kan utøve vår felles internasjonale innflytelse for å beskytte den internasjonale, multilaterale og regelbaserte ordenen. Putins regime undervurderte ikke bare Ukraina, men også europeisk samhold og besluttsomhet basert på våre felles verdier og interesser, samt våre tette bånd.

Russlands angrepskrig mot Ukraina, energi- og klimakrisen og de påfølgende økonomiske og sosiale konsekvensene vil fortsette å være sentrale spørsmål for EU og resten av verden. EU vil fortsette å støtte Ukraina, og vi vil stå imot Russlands bruk av energi som våpen ved å fremskynde avkarboniseringen av økonomiene våre. Vi er fast bestemt på å hjelpe de mest sårbare landene med å møte konsekvensene av denne nye geopolitiske virkeligheten.

Vi ser frem til å fortsette å jobbe med Norge som nøkkelpartner i dette arbeidet.

Kronikken er signert av de 27 EU-medlemslandenes ambassadører til Norge og EUs ambassadør til Norge.